God onsdagsmorgen! Finn frem en kopp kaffe og nyt ukens FinShift.
Ingen bilder? Les på nett
Et nyhetsbrev om bank og finans i endring
God onsdagsmorgen. Finshift er tilbake etter en ukes pause med nye spennende fintech-trender.
I dagens utgave:
- Tøff kamp om checkout-løsninger
- DNB kjøper Sbanken del 34
- Økt bankinteresse for fintechs
Jörgen Skjelsbæk, journalist i Shifter
BETALING
Sjekker inn i checkout-kampen
Hva er saken? Den danske utfordrerbanken Lunar har åpenbart større planer enn å bare være bank. For tre uker siden lanserte selskapet sin egen checkout-løsning for mindre nettbutikker, og kastet seg dermed inn i betalingsuniverset.
Med lanseringen kom de Vipps i forkjøpet. Den norske betalingskjempen har også planer om en checkout-løsning og meldte en uke etterpå at den var rett rundt hjørnet. Produktsjefen Jørgen Dalland Selfors kunne gi beskjed om at Vipps først og fremst sikter på SMB-kunder.
Denne uken fulgte Lunar opp checkout-lanseringen med et oppkjøp som vil gjøre den løsningen betydelig mer attraktiv for nettbutikker på jakt etter en ny betalingsløsning. Paylike leverer plugin-løsninger for en rekke nettbutikkplattformer og har støtte for kortbetaling og ulike Pay-løsninger.
Dermed kan det brygge opp til en interessant kamp om SMB-kundene, mellom to nordiske utfordrere.
De store kundene vil derimot giganter på området, som Klarna og Adyen, fortsatt ha for seg selv.
Hvorfor er dette interessant? Fremtidsperspektivet til Lunar-gründer Ken Villum Klausen er at finansielle tjenester mer og mer smelter sammen. Dermed er det helt logisk å kunne tilby både bank og betaling.
Innen betaling er det mange som mener at fremtiden ligger i konto-til-konto-betalinger i stedet for kortbetalinger. De er sikre, umiddelbare og klart billigere enn å bruke kort. Visa og Mastercard tar godt betalt for sine tjenester, og i dag er det nesten umulig for noen å belage seg på en betalingsløsning, som utelukker de to store kortgigantene.
I en slik verden vil det da være en fordel å tilby både bank og betaling.
Lunars lansering var interessant fordi danskene, som første bank i Norge, tilbød konto-til-konto-betalinger. Den åpenbare ulempen var at det var eneste alternativ. Siden betalingsformen krever at både kjøper og selger har konto i banken, var eneste mulighet å få teste det i Lunars egen nettbutikk.
Med 50.000 privatkunder i Norge og 350.000 totalt i Norden er det ikke et godt nok kundegrunnlag for små nettbutikker å kaste seg etter Lunar som betalingalternativ. Med kjøpet av Paylike vil Lunar kunne tilby en helt normal checkout-løsning med kortbetaling, men i tillegg ha den billigere konto-til-konto-betalingen som et nytt alternativ.
Det kan nok trenges for å kunne møte fordelene Vipps har av fire millioner brukere når små nettbutikker skal overbevises om hvilken betalingsløsning som er best.
Hva er konsekvensen? Betalingsmarkedet er enormt, og internasjonalt kommer til stadig nye aktører, mange går i fotsporene til Klarna og tilbyr checkout, basert på den voksende interessen for "kjøp nå, betal senere".
I Norden finnes det også mange som vil være med. Dintero og MeaWallet er to norske eksempler og svenske Trustly er en tung aktør innen konto-til-konto.
Men når det gjelder ambisjoner og fremtidige muligheter, kan det se ut til at Vipps og Lunar ligger litt bedre an til å ta en posisjon som etterspurt checkout-løsning, enn mange andre.
OPPKJØP
DNB kjemper på for å redde storkjøpet
Hva er saken? Torsdag forrige uke meldte Konkurransetilsynet at det trenger mer tid for å behandle DNBs oppkjøp av Sbanken, enda en gang. Årsaken er at DNB har kommet med forslag på tiltak som kan fjerne tilsynets bekymringer for svekket konkurranse i fondsmarkedet.
Dermed utsettes den opprinnelige saksbehandlingsfristen med 15 virkedager. Ny dato for beskjed er nå satt til 28. oktober. Da må Konkurransetilsynet si om det vil godkjenne oppkjøpt, om det blir satt vilkår for å få det godkjent eller om det blir stoppet.
Hvorfor er dette interessant? Årets største føljetong i Bank-Norge vil være interessant helt inntil det faktisk foreligger en endelig beslutning.
Det faktum at Konkurransetilsynet fortsatt er i tenkeboksen tyder i stadig større grad på at DNB må ha undervurdert fallgruvene i kjøpet av Sbanken.
Da oppkjøpsforsøket ble kjent i april i år, ble det innledningsvis snakket om eierskap og boliglån som de største problemene. Begge ble ryddet av veien allerede i juni.
Samtidig meldte Konkurransetilsynet at det vurderte å stanse oppkjøpet fordi en forent bank ville bli for sterk på fondsparing. En beskjed tilsynet gjentok i august.
I det svar som DNB og Sbanken overleverte til tilsynet 16.september, synes bankene å endelig ha skjønt at det må til noe ekstra for å overbevise tilsynet om ikke å stoppe oppkjøpet.
Eksakt hva tiltakene går ut på, er det ingen som vet. Verken tilsynet eller bankene har uttalt seg på det punktet.
Hva er konsekvensen? En godkjenning uten tiltak fra DNB og Sbanken fremstår i dag som helt utelukket.
At den blir helt stoppet, virker også lite sannsynlig på dette tidspunktet. Det tror vi verken Konkurransetilsynet, DNB eller eierne til Sbanken har noe interesse av.
Så hva blir kompromisset? Finshift gjetter fortsatt på at hele eller deler av Sbankens fondsvirksomhet må selges for at Konkurransetilsynet skal bli fornøyd.
INVESTERINGER
Banker investerer i fintechs som aldri før
Hva er saken? En helt ny sammenstillng over fintech-investeringer gjennomført av nettavisen Sifted og venturekapitaldatabasen Pitchbook viser at europeiske banker har begynt å leve etter premisset «If you can’t beat them, invest in them».
Siden 2016 er investeringene blitt tredoblet, og i fjor, midt under pandemien deltok banker i rekordmange emisjoner. 142 for å være eksakt. Hittil i år er det blitt gjennomført 98 kapitalinnhentinger med banker på investorlisten.
Selv om bankinteressen har økt kraftig, står de 142 rundene ikke for mer enn 17 prosent av de totalt 813 fintech-investeringene som var ledet av VC-fond i 2020.
Ikke overraskende er det infrastruktur- og B2B-aktører som har vekket størst interesse fra bankenes side.
Hvorfor er dette interessant? Ifølge Sifted kan tallene være en tegn på at bankene har begynt å se på fintech-investeringer som mindre risikabelt enn å legge store penger i interne prosjekter, og peker på at storbanker som JP Morgan, Santander, RBS og Nationwide alle har kuttet ut prestisjeprosjekter i løpet av det siste året.
På den andre siden blir det fremholdt fra VC-fond-hold at bankpenger ikke alltid er velkomne. En anonym VC-investor mener at banker ofte er trege med term sheets og å få gjennomført due diligence-prosesser.
Som et resultat av dette blir bankene ofte brukt som «filler money», de siste pengene som trengs for å stenge en runde, ifølge investoren.
Fra et norsk perspektiv er det jo interessant å notere at den europeiske bankinteressen for å investere i fintech-selskaper ikke er like sterk her til lands. Det to største aktørene DNB Ventures og Sparebank 1 SR-Banks Finstart Nordic har ikke vært tilnærmelsesvis like aktive som sine bankkolleger sør i Europa. Ingen av dem har gjort noen nye investeringer siden tidlig i 2020.
Til sammenligning gjorde den mest aktive banken Zürcher Kantonalbank hele 81 investeringer. Det var langt foran nummer to, BNP Paribas, med 36 investeringer.
Hva er konsekvensen? Det kan jo fort fremstå som om norske banker er litt bakpå og muligens altfor opptatt av at selskapene det skal investeres i, må levere noe som kan være til fordel for bankens egen virksomhet.
På den andre siden kanskje selskaper som B2B-aktører Aprila, ZData og Stacc, for å ta noen få eksempler, klarer seg bedre gjennom å ha bankene som kunder og samarbeidspartnere enn som investorer.
Les mer: Bankene gjorde rekordinvesteringer i europeisk fintech i 2020
COMMUNITY
Velkommen til «Community», hvor vi møter dem som driver bank og finans inn i fremtiden.
Dagens gjest er Anders Grevstad, Divisjonsdirektør Product Sales & Category Corporate Banking i DNB
Hva går jobben din ut på? Å begeistre bedriftskunder med de beste produktene og løsningene – der de er, når de trenger det.
Det mest spennende prosjektet du har jobbet på så langt? Det må være utviklingen av Invidem AB – verdens første rene KYC Utility-selskap på tvers av de nordiske landene. I snart fire år har de seks største nordiske bankene jobbet sammen om å løse en av de aller mest ressurskrevende prosessene i dagens finansmarkeder; innhenting av kjenn-din-kunde-data. Alle bedrifter som skal etablere en forbindelse med en bank, et meglerhus, advokatkontor eller revisjonsselskap må fremskaffe og rapportere den samme informasjonen til alle disse partene. Gjennom Invidem har vi skapt et felles selskap som samler all denne informasjonen ett sted i Norden! Det betyr en enkel hverdag for bedriftene, problemer for finansielle kjeltringer og alltid oppdaterte kvalitetsinformasjon til bankene. Win win win.
Hva gjør bankene om tre år som de ikke gjør i dag? Jeg tror vi vil se realtidsbetalinger i alle former på tvers av landegrenser. Vi er alle privatpersoner og har blitt vant til at enkelte konto- og Vipps-betalinger går på sekundet, uavhengig av hvem som er mottakere og hvilke kanaler vi bruker. Med nye samarbeidsformer, som blant annet P27, konkurranse fra nye teknologier og ivrige blockchain-aktører vil dette bli markedspraksis både for bedrifter og privatpersoner.
Kan du fortelle noe om deg selv vi ikke kan lese på Linkedin? Mitt første kundemøte som blodfersk kundeansvarlig i banken skjedde i 2000 med Schibsted. Etter flere år i Orkla-systemet stilte jeg opp med en six-pack med Battery og en god dose New Energy for å få fart på relasjonen mellom Den norske Bank (som vi het den gang) og Schibsted. Det var et par bankdirektører som mistet fotfestet og ga klar beskjed om at dette ikke var måten å møte kunder på. Dessverre fikk de rett, jeg vant ikke kunden, selv med masse energidrikk og sjokolade.
ÅTTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG
- (+) ZData-sjefen: «Vi menter jo vi er de beste i Norden»
- Norsk fintech tok bakveien til børsen - når har aksjen vært suspendert siden juni
- Kameo har allerede nådd årets milliardmål
- (+) Gründeren har tror på kortere arbeidstid - ruller ut firedagersuke i egen startup
- (+)Eksperter: Norges sololøp innen betaling går mot slutten
- Kron åpner for friere fondsparing - men sier fra om kunden velger «feil»
- Regulering av globale stablecoins er i stadig utvikling
- Brist på betalingsalternativer fører til shoppingavhopp